Jan Kjærstads distingverte detektiv lusker langs kjærlighetens lønnlige stier.
En verdig sak for Thomas Hegel
Aschehoug 2026, 317 sider
Vaskeseddelen til Jan Kjærstads nye roman er genuint interessevekkende. Den beskrives som «tidvis en slags spionroman, tidvis en kjærlighetsroman, tidvis en kjærlighetserklæring til Oslo». Forlaget har riktignok blandet sammen spion og detektiv, men pytt sann, spenningen ligger jo i om Kjærstad greier å få en slik litterær kransekake til å stå. Jeg kan røpe at det gjør han ikke, men la oss nøste litt i sakene. «En verdig sak for Thomas Hegel» er en detektivromanpastisj: Kjærstad leker med detektivsjangeren og bruker den til sine egne formål, som her er å reflektere rundt, tja – kjærligheten, for så vidt, men ikke først og fremst. I bunn og grunn er boka en lovsang til de små gledene i livet: et godt måltid, en rørende sang, månen som henger over Ekebergåsen.
Allerede abonnent? Logg inn
