Pedro Carmona-­Alvarez

Den siste valsen

Kolon, 2026, 990 sider

I forordet til nyutgivelsen av romanen «La det bare bli blåmerker igjen» fra 2022 redegjør musikerpoetromanforfatteren Pedro Carmona-Alvarez for sin litterære intensjon: «Skriving er for meg en barokk, myldrete syssel satt sammen av alt mulig ræl, slik både tankene og følelsene er det.» Beskrivelsen passer vel så godt til årets roman, «Den siste valsen», en nær tusensiders myldrende, maurtue­aktig mastodont som strekker seg på tvers av flere kontinenter, karakterer, plottlinjer og tidsmessige plan. Den markerer også avslutningen på trilogien som startet helt tilbake i 2012 med det jeg fremdeles mener er en av 2010-tallets beste romaner (og romantitler): «Og været skiftet og det ble sommer og så videre». Her beskrives Maritas utgraving av foreldrenes sønderrivende sorg over sine to døtre, drept av en fyllekjører i Amerika, i en fortid hvor Marita ikke ennå fantes. I «Bergen ungdomsteater» (nok en strålende tittel) har Marita flyttet til Bergen med sin mer eller mindre konstant berusede mor. Hun fester og ligger rundt, og blir etter hvert sammen med Johannes, og senere Andreas, i et intenst og ungdommelig trekantdrama.