For mange år siden snakket jeg med en som hadde jobbet på Skaugum. Han fortalte meg om en usedvanlig skjønn og sjenert liten gutt, en som gjerne satte seg ned et sted han ikke var i veien for noen men samtidig kunne følge med på det som skjedde og det som ble sagt. Alltid rolig, alltid beskjeden, alltid høflig, alltid blid, alltid interessert og veldig likandes. Det gjorde slikt et inntrykk på meg å høre om denne skjønne lille gutten. Han het Haakon Magnus. I dag er han Norges konge.