En gammel mann på 89 år døde her forleden, noe som folk i den alderen ofte gjør – naturlig nok. Dødsfallet kom ikke overraskende, da han med sin skrantende helse hadde vært inn og ut av sykehusene de siste par år. Han har brødfødd seg gjennom livet ved å være medlem av en kongefamilie, og også selv å ha vært konge i 35 år i et lite land med cirka 5,6 millioner innbyggere, som en mellomstor europeisk by. Han ble født for å gå inn i denne jobben. Ikke ulikt andre barn så mistet han en av sine foreldre i ung alder. Sånn sett delte han skjebne med mange andre barn. Men ellers var hans oppvekst høyst unormal i forhold til barn flest. I en uvirkelig luksustilværelse med en overveldende tjenerstab som overvåket hvert skritt han tok, gjennom barndoms- og ungdomstid, måtte han videre takle voksenlivet med ekteskap og familieutvidelsens mange ukontrollerbare utløp, på godt og vondt – alt mens riksmedia og sladrepresse sitter ringside og tolker hver setning han uttaler og hvert skritt han tar! Neimen ikke en tilværelse å misunne! Men han sto’an av! – det skal han ha!