Fredag morgen, et kvarter før kong Harald, døde mannen vi kalte onkel Ronald (1932–2026). Han var egentlig pappas onkel og het Ronald Kittelsen. Onkel Ronald ble slukt av nyhetene fra slottet. Det var så prøysensk og Jørgen Hattemaker som det kunne bli: Sola skinn’ på deg / så skuggen fell på meg. Men da flaggene gikk ned på halv stang rundt oss, ble de også senka for onkel Ronald, tenkte jeg. De kanskje 100 menneskene, statistisk sett, som døde på fredag: Klokkene ringte også for dem.