Jeg har i flere år tenkt mye på hva anerkjennelse gjør med et menneske. Ikke nødvendigvis den symbolske, høytidelige eller offentlige anerkjennelsen, men den langt mer grunnleggende erfaringen av å være inkludert i et annet menneskes forestilling om verden, av å oppdage at noen har tenkt på deg, at du allerede fantes i tanken deres da de sa «vi».