Det er med intense tonegjentakelser at den uortodokse stryketrioen, med to fioliner og en kontrabass, entrer scenen i Operaen. Først minner det om minimalisme, med enkle strukturer og repetisjoner, men så kommer en liten melodilinje som ligner irsk folkemusikk, før én av fiolinistene raskt flyr over alle sine fire strenger, omtrent som i en av Paganinis capriccioer eller i førstesatsen av Mendelssohns Fiolinkonsert. Over kompet tegner den amerikanske mezzosopranen Joyce DiDonato et mørkt lydbilde med dype farger i en mangefasettert stemme. Hun har også et kraftfullt toppregister med en høyde som nærmer seg sopranens.