I diskusjonen mellom Mari Skurdal og Eirik Løkke om valg i USA savner jeg ett moment: I 2016 var Sanders og Trump enige om en ting. Begge ville ha slutt på frihandelsavtalene som tappa landet for arbeidsplasser og teknologi. Hillary Clinton var for frihandelsavtalene og ble, om jeg ikke husker feil, velsigna med tre ganger så stort budsjett som Sanders under nominasjonsvalget hos demokratene. Dermed skjønte folk flest at Clinton var finansfyrstenes kandidat. Trump skrøt av at han hadde nok penger til finansiere sin egen valgkamp.