For en tur!

Det beste med «The Odyssey» er Ludwig Göranssons musikk.

Ida Madsen Hestman

SVIMLENDE: Komponisten Ludwig Göransson har prøvd å gjøre det odyssevske universet tidløst. Det har han lyktes med. Foto: Universal

Ludwig Göransson

The Odyssey Original Motion Picture Soundtrack

Back Lot/Universal

Det er ikke småtterier Ludwig Göransson har bidratt med til Christopher Nolans «The Odyssey». Filmmusikken varer i nesten to timer, og fyller to tredjedeler av filmen. I en Youtube-snutt forteller den Oscar-dekorerte svensken at han ville ha null orkester: Det skulle ikke lyde som noe man har hørt tidligere i en «sverd-og-sandal-film».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Blunk, blunk!

Hvordan følge opp fenomenet «Brat»? Med rock, metaperspektiv og en god dose selvironi.

Aslaug Olette Klausen

DRONNINGEN AV META: Eller bare meta-dronning? Her er Charli på filmsettet til musikkvideoen til låten «Camera». Lag på lag på lag! Foto: Romy Gavras/Atlantic

Charli XCX

Music, Fahsion, Film

Atlantic/Warner

Det har gått to år siden Charli XCX ga oss plata som spilte i gang Brat summer. «Brat» var en lyd, en livsholdning og en limegrønn mote. Og det var anslaget til liksomdokumentaren «The Moment» som turnerte filmfestivaler i fjor, var på kino i vinter og ligger på strømmetjenestene nå. Her harselerte Charli og regissør Aidan Zamiri over hvordan en popstjerne beholder et slikt momentum. Men spøk til side: Hvordan følger man faktisk opp et fenomen som «Brat»?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Ikke så gærent!

Å sette pris på The Strokes krever fortsatt en viss toleranse for vrøvl.

Marius Asp

STROKES: Her er frontmann Julian Casablancas under Coachella tidligere i vår. Foto: VALERIE MACON / AFP/NTB

The Strokes

Reality Awaits

RCA/Cult

Jøssenam, som tida flyr. Det har allerede gått et kvart århundre(!) siden New York-kvintetten The Strokes sparket nytt liv i garasjerock- og postpunk-tradisjonen med debutalbumet «Is This It». Skiva var så selvsikker, uvøren, gøyal og melodisterk at den egenhendig definerte musikkåret 2001 – og skapte et uhåndterlig antall avleggere gjennom årene som fulgte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn