Christopher Nolans versjon av Homers gamle greske dikt, en actionfilm til 250 millioner dollar, er en underholdende måte å unnslippe sommervarmen på i noen timer. Nolans vante sprang og vrier på fortellerstrukturen er forholdsvis enkle å følge, og passer godt til «Odysseen», en fortelling der hver historie skjuler nye historier. Tenåringene mine koste seg. I motsetning til noen av Nolans andre filmer er ikke «Odysseen» kjedelig. Det skyldes nok at det er umulig å rote det rike kildematerialet fullstendig til. Dramaet er en familievennlig audiovisuell forestilling, omtrent som et spektakulært fyrverkeri fjerde juli – og med omtrent samme nivå av forteller- og følelsesmessig dybde.