De siste årene har verdensøkonomien blitt beskrevet som stadig mer sårbar. Pandemien, Suezkanalen, krigen i Ukraina, Rødehavet og nå Hormuzstredet: Hendelser som ryster globale markeder, inntreffer tilsynelatende stadig oftere og blir lest av alt fra næringslivets forkjempere i World Economic Forum til kritiske samfunnsforskere som tegn på at lange forsyningskjeder har gjort kapitalismen mer skjør. Dette dominerende perspektivet ser uavbrutt bevegelse – sirkulasjon – som en slags nøytral bakgrunn for verdensøkonomien. «Normalen» fremstår som at varer, containere og lasteskip er i kontinuerlig bevegelse på vei til sine respektive markeder. Men en slik «normalitet», og konsekvensene av avbrudd i denne tilstanden, må forklares.