I flere tiår har det vært en utvikling i alle landsdeler som har gått i cirka samme retning. Bedriftsøkonomiske marginer har i stor grad vært førende både for arkitektur, landskapsarkitektur, og generelt langsiktig tenkning når det gjelder hvor mye vi bygger, hvor vi bygger, og hvilket hverdagsliv det bygde, vil være en del av. De seneste årene, når økonomien i all utbygging har blitt presset av materialkostnader og lønnsvekst i kombinasjon med økte renter, har det blitt mer og mer åpenbart at et system basert på privat finansiering og risikovilje har noen vesentlige mangler. Det er tydelig at systemet vi har i dag ikke i god nok grad svarer på samfunnsbehovet.