Nå er jeg kanskje tilbøyelig til å ha en preferanse for når ting blir fragmentert – men jeg liker det og veldig godt når ting faller på plass. Spesielt godt liker jeg når begge ting ser ut til å foregå, liksom for egen maskin. Som her. Veronica Lund har etablert en drastisk fremgangsmåte for å oppnå den type delmål (det er som kjent minne og materie alt koker ned til ellers, også her) hvor det kan se ut til at hun, i hvert fall halvparten av tiden, tenker som en maler, jobber som grafiker og tar sikte på tekstilkunst. Det fragmenterte ligger altså allerede i metoden – grensene mellom medium er mer eller mindre sprengt i filler, og ignorert langt over kanten til det euforiske.