Eg er ingen ynkrygg
Det finst ein påfallande parallellitet mellom mentalitetsutviklinga i den norske skulen dei siste femti åra og den posisjonen skjønnlitteraturen har fått i samfunnet.

I eit essay i boka «Øer av intensitet i et hav av rutine» (2004), omtalar den tyske pedagogikkprofessoren Thomaz Ziehe dei store endringane i nordeuropeisk skulekultur, og som i alt vesentleg er analog til utviklinga i norsk skule, som har funne stad sidan 1970-talet og fram til tusenårsskiftet. I dei tiåra som har gått sidan Ziehe si bok kom ut, har utviklingstrekka halde fram i same leia.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
