Ofte blir jeg bedt om å skrive – ikke om den russisk-ukrainske krigen, men om mitt eget liv, siden jeg bor i Kharkiv like ved fronten. Altså ikke skrive om droner og raketter, men heller om min kjære Miles Davis, Monica Vitti, mine kassett-arkiver, hjemmelagede spillelister og topp-ti og gammel hi-fi. Men hvorfor? Fordi alt dette er den store kulturen i det 20. århundre – en kultur bestående av ting med stil, ting som ikke bare har en funksjon. Slike ting kan virke som hygge i Kharkiv på samme måte som i Skandinavia. Krigen i Ukraina føres nettopp for slike ting – ikke for landets offisielle uavhengighet, men for den personlige frihet, for smak og egne preferanser, for din egen personlige Miles Davis.