I 1652 gikk representanter for Det hollandske oversjøiske handelskompaniet (VOC) i land på sørspissen av Afrika, der Atlanterhavet og Indiahavet møtes, og ga området navnet Kapp det gode håp. De ønsket seg en mellomstasjon på veien videre mot Asias silke og krydder, der de kunne få forsyninger og sette i land sjuke sjøfolk. Etter hvert begynte europeere å slå seg ned for å dyrke jorda og drive kvegoppdrett for å levere proviant. Men det sørvestlige hjørnet av Afrika var ikke så folketomt som nykommernes myter ville tilsi, og beitemarker og jaktområder blei tatt fra san-folk som hadde levd der i titusener av år og khoekhoe-folk i alle fall i 2000 år. Store deler av lokalbefolkninga måtte bøte med livet som følge av massakrer og epidemier.