Bestevenninnen min lager pakistansk mat i verdensklasse. Ungene hennes spiser til det er tomt – men veien dit krever topphemmelige spionmetoder i hennes egen stue. Det har gått så langt at hverdagen hennes minner mer om en episode av Mission: Impossible. Hun har flere barn, og de elsker maten hennes. Men det finnes et enormt paradoks: Ungene forguder smaken, men hater prosessen. Hvis de merker den minste eim av hvitløk eller ingefær idet de kommer inn døra, skulle man tro moren hadde utløst en tåregassgranat i stua. «Mamma, det stinker!» roper de i kor, mens de dramatisk holder seg for nesen og river opp vinduene i stua. For å overleve i sitt eget hjem har hun måttet tilpasse seg. Hun har blitt en spion på sitt eget kjøkken.