Framstillinger av Maria er blant de mest gjennomgående motivene i kristen kunst, og da særlig i den katolske og den ortodokse kirken. I tidligkristen tid, før kirkene fantes, ble Maria fremstilt først og fremst som en mor, sittende med Jesusbarnet på fanget. Det som regnes som den eldste bevarte Maria-fremstillingen finner vi i Priscilla-katakomben i Roma. I freskemaleriet, som stammer fra 200-tallet etter Kristus, ser vi Maria som sitter med Jesusbarnet på fanget mens hun ammer ham. Hun er fremstilt som en hvilken som helst mor, og hun er ikke vist som den opphøyde himmeldronningen som hun ble fremstilt som senere i middelalderen (Figur 1). I dette freskemaleriet var det heller ikke meningen å vise henne som en dronning. Det var først og fremst viktig å fremstille at Gud ble menneske gjennom Jesu fødsel, og få frem betydningen av selve inkarnasjonen. Maleriet fungerte som en visuell trosbekjennelse for forfulgte kristne, som ofte var analfabeter. Katakombene var underjordiske gravkamre der de kristne ble begravet, men det var også et sted for tilbedelse og for utførelse av religiøse ritualer.