Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Lakseoppdretterne må betale for seg!

Det ser ut til at lakseoppdretterne slipper unna grunnrenteskatten. På tide å vurdere andre tiltak?

Anders Skonhoft (Professor samfunnsøkonomi)

BLA OPP! Det bør koste å bruke fellesskapets ressurser, mener forfatteren. Her gjør Gustav Witzøe og Helge Singelstad felles sak mot lakseskatten da den ble lansert i 2022. Foto: Line Ørnes Søndergaard

Grunnrenteskatt for oppdrettsvirksomhet, den såkalte lakseskatten, ble innført 1. januar 2023. Det skjedde på bakgrunn av utredningen ‘Skattlegging av havbruksvirksomhet’ (NOU 2019:8). Flertallet bak utredningen mente at den ekstraordinære høye avkastningen i lakseoppdrett, grunnrenten, skulle ilegges en grunnrenteskatt. Den årlige grunnrenten lå da på rundt 20 milliarder kroner (SSB), og regjeringen anslo at den foreslåtte satsen kunne gi en årlig skatteinngang på rundt fire milliarder kroner. Men skatteinngangen ble på under en milliard i 2023, og enda lavere i 2024.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattFotball-vm

Om fotballdrakter og fascisme

Øyvind Strømmen (Ikkje-praktiserande religionsvitar)

Det er ikkje alt eg har sterke meiningar om. Eg meiner til dømes ikkje så veldig mykje om fotball, og endå mindre om fotballdrakter. Brått dukkar det likevel opp ein debatt om fotballdrakter der eg faktisk har føresetnader for å meina noko. Sidan eg er ein middelaldrande gubbe, har eg heller ikkje vit til å lata vera.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattBarnehager

Ikke ta før du kan gi

Jorun Gulbrandsen (Oslo)

Redaktør Mari Skurdal avlegger meg en visitt i Klassekampen onsdag 3. juni. Hun skriver vennlig om da jeg, sammen med Ebba Wergeland og Bjørgulf Claussen, i 2017 forsvarte kontantstøtta. Jeg vil gjerne utdype dette. Vårt hovedpoeng var at antallet brukere av kontantstøtte var sunket fra 91.000 barn i 1998 til 14.500 i 2017. Støtta var da i hovedsak brukt, som vi skreiv, «for å lage en så god som mulig overgang mellom det å ha fått barn og arbeidslivet. En overgang som tar mer hensyn til barnas behov, enn til arbeidslivets behov».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn