Fortidas støv

Vanessa Springoras «Farsnavn» er nok et tilskudd til «bestefar var nazist»-sjangeren.

Silje Bekeng-Flemmen

Røtter: «Farsnavn» er andre bok Vanessa Springora skriver om sin egen familie. Foto: JFPAGA

Vanessa Springora

Farsnavn

Oversatt av Agnete Øye

Forlaget Oktober 2026, 421 sider

Med debutboka «Samtykket» fra 2020, satte Vanessa Springora Frankrike på hodet. Her skildres forholdet mellom ei ung jente på 13–15 år – Vanessa selv – og forfatteren Gabriel Matzneff, i 50-årene. Det er en rystende bok. Foruten den nesten ubegripelige historien skriver Springora klokt om makt, begjær, overtredelser og manipulering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Poetisk praksis

(uten tittel)

Stein Arnold Hevrøy

Eg la meg ned i det raudoransje lyset

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Roman

Etter skjelvet

Her er den: årets beste bok!

Even Teistung

Esther Kinsky

Rombo

Oversatt av Miriam Lane

Forlaget Press 2026, 250 sider

Siden jeg leste den første gang, har en setning fra W.G. Sebalds langdikt «Nach der Natur» (Etter naturen, 1988) med jevne mellomrom hjemsøkt meg. Under Bering-ekspedisjonens forsøk på å runde Kamtsjatka-halvøya i første halvdel av 1700-tallet, møter skipene en natur uten grenser: en rekke orkaner som pisker opp havet i blindt raseri. I min oversettelse går linjene slik:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn