Mødre som sørger over sine drepte barn har i flere tiår vært en viktig sosial og politisk kraft i et autoritært land som Iran. Allerede på 1980-tallet, etter den islamske revolusjonen, ble tusenvis av politiske fanger henrettet. Mange familier fikk aldri vite hva som hadde skjedd med sine kjære, hvor de var gravlagt eller hvorfor de ble drept. I denne situasjonen trådte mødre frem i offentligheten, ikke som politikere eller organiserte aktivister, men som sørgende foreldre som krevde sannhet, rettferdighet og retten til å holde minnene om sine barn levende.