Lofotfisket er i gang, og sjøl i Oslo kan vi finne fersk og fin skrei, lever og rogn i fiskediskene. Sjøl har jeg for lengst smakt på årets fangst. Fisken og rogna var utmerket. Men lever er en del av skreimøljepakken jeg alltid har styrt klar av. Nesten alltid. Som barn tabba jeg meg en gang. Jeg skulle selge lodd til en gammel gubbe i nabobygda, pratet i vei for å få ham til å kjøpe lodd og ble budt servering. Jeg trodde jeg takka ja til å smake på hjemmebakt flatbrød. Det viste seg at det han bød på, var kaldlever på Korni flatbrød. Kald lever smakte pyton. Ikke kjøpte han lodd heller. Mens jeg betalte i dyre dommer for delikatessene her i Oslo nylig, tenkte jeg på hvordan faren min alltid klaget over prisene han fikk som fisker. Hvis det var gode priser, var det lite fisk. Var det mye fisk, var det lave priser eller vanskelig å få levere fangsten.