Foran i skisporet ventet to dager uten fjernsyn og mobil. Endelig en mulighet til å rive seg løs fra alle triste nyheter om krig, ufred og korrupsjon. Også Grønlandshunden var akkurat mer enn klar for langfart. Busthalen krøllet seg framover ryggen der vi suste innover seterdalen. Det var knitrende kaldt. Vinden svidde i ansiktet. Men vi hadde ingen grunn til å klage. Om et par timer ville et stille røykslør slingre seg forunderlig sakte opp fra ovnsrøret i den usle kåken. Et varmt lite krypinn med friskt vatn fra fjellbekken er et liv i rik luksus i forhold til hverdagen i krigsherjede land.