Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Viljens monomani

Werner Herzogs bok «Om å gå i frost» bør plasserast i tradisjonen til den stolte trassen.

Draumar: Biletet er frå filmen «Radical Dreamer», eit portrett av Werner Herzog frå 2022. © Real Fiction Filmverleih/Everett Collection

Mellom München og Paris er det 77 mil. «Eg tok rakaste vegen», skriv Werner Herzog. Den som følgjer vandringa hans på eit kart, ser at det er sant. Bortsett frå stadnamna er det få konkrete detaljar omkring føresetnadane til vandringa. Nokre innkjøp som blir gjort den sjette dagen røper at Herzog er dårleg rusta for ei vintervandring, han skaffar seg då ei hette («litt for lita og påfallande hesleg») og eit par stillongs. Kartet han har med seg, må han erstatte allereie etter tre dagar, kompasset har han frå tida si i Sahara, kosten ser for det meste ut til å bestå av mjølk og mandarinar, kjøpte alt etter som.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen