I skuespillerkretser påpekes det gjerne at «ingen forestillinger er like». Selv om replikkene, handlingen, scenografien og lysdesignen er den samme hver kveld, er publikum nytt hver gang, og skuespillernes tilstedeværelse og presisjon er aldri helt den samme. Skuespillerne justerer seg – ofte ubevisst – etter publikums respons gjennom forestillingen. En teaterforestilling har dermed sin egen plastisitet. Den er aldri helt ferdig støpt.