Mytologisk stoff: Therese Tungen diktar vidare på folkesegner frå Gudbrandsdalen. Foto: Agnete Brun
Therese Tungen
Den andre sida av elva
Aschehoug 2026, 416 sider
I den fullstendig sjelerivande førre boka si, «Snu deg. Edvins bok» (2022), skriv Therese Tungen om å miste sonen, som får ei hjernebløding og døyr heilt brått sommaren før han fyller sju år. Boka er skjelvande, akutt, men tenkjer òg langs lengre linjer; tittelen peikar til dømes mot dei eldgamle mytane om etterlatne som prøver å hente sine kjære attende til livet, men opplever at dei blir dregne ned att i dødsriket. Etter ei utlegging om slike mytar, om Balders daude og om Orfeus og Evrydike, slår Tungen fast: «Edvin er på den andre sida av elva, kjempa kjem ikkje attende med han i armane. Vi blir trekt framover anten vi vil eller ikkje». Likevel kjem den lyslugga guten støtt attende, i tankane, i draumane, midt på dagen, midt på natta: «Tapet ligg som ein straum, like under, ofte over overflata».
Spennet er stort i Øyvind Bergs første diktsamling på tolv år.
Daniel Willumstad Gunstveit
Høyt og lavt: Det absurd-komiske og alvorlige går hånd i hånd hos Berg. Foto: Line Ørnes Søndergaard
Øyvind Berg
Smuldre. Et dikt
Forlaget Oktober 2026, 112 sider
Vi befinner oss i to kriger / den som var, den som er / den som gir det den tar» heter det i et tidlig dikt i Øyvind Bergs nye diktsamling, med den litt pussige og samtidig bergske tittelen «Smuldre». Mange av diktene minner om at krigen ikke slutter med våpenhviler eller fredserklæringer, men lever videre i de overlevendes kropper og hukommelser. Et nærsynt gløtt mot samtida gjør det nærliggende å konkludere med at poeten følger sin egen oppfordring fra etterordet til «Offentlig ømhet» fra 2016 om at «diktene må forandre seg etter hva som skjer i verden».