Det finnes ingen ny verdensorden. Det er måten den gamle fungerer på som har endret seg. USA er fortsatt verdens sterkeste makt. Men når allianser begynner å ligne valgkamp, begynner selv nære partnere å se seg rundt. Europa har ikke «vendt seg mot Kina». Europa har begynt å tenke i beredskap. Frankrike snakker høyt om strategisk autonomi. Tyskland er mer stille. Norden og Nederland teller risiko. Ikke av ideologi, men fordi det virker uklokt å legge hele samfunnets digitale og økonomiske nervesystem i én kurv.