Den 16. januar uttalte jeg meg i Klassekampen om at sykelønna har blitt en viktig symbolsak for de som vil ha det til at velferdsstaten gjør oss late og uproduktive. Jeg antydet også at høyere arbeidsledighet «godt kan være resultatet av å kutte i sykelønnsordningen». Fafos Jon Erik Dølvik skriver den 19. januar at det «ikke er noe forskningsmessig belegg for at [sykelønnsordningen] bidrar til høyere sysselsetting.» Han trekker fram en rekke tall fra OECDs databaser på både sysselsetting og «yrkesaktive» (som også inkluderer arbeidsledige) i utvalgte land. Tallene er relevante, men sammenhengen mellom sykelønn og inkludering er ikke noe jeg bare har trukket ut av lufta. For eksempel konkluderte en SSB-rapport fra 2010 med at «det økte sykefraværet over tid forklares med et mer inkluderende arbeidsliv», og en De Facto-rapport fra i fjor viser en tendens til at «sykefraværet øker når arbeidsledigheten går ned, og omvendt».