DokumentIntervju
Jeg tror ikke på noe. Jeg forstår ingenting.
Michel Houellebecq har tatt på seg rollen med å ødelegge forestillingene folk har for å gjøre livet akseptabelt.
Vi har ankommet i god tid og myser nå mot inngangen til den halvtomme og ikke spesielt sjarmerende hjørnekafeen i det 14. arrondissementet i Paris. Klokka fem på ettermiddagen går en litt duknakket skikkelse forbi vinduet utenfor, skyver opp døra til kafeen, drar ned hetta og ser seg rundt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
