Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Juledikt

Poetisk praksis

Julehøgtida er seg sjølv lik

ho kjem med eit sett reglar

for bruk av lys mellom menneske

med ein vegvisar for kvile i mørket

og ei enkel matordning for fuglar

dette treng vi å samlast om no

det står eit par korte langrennski

under epletreet

snøsørpe i sporet, det var vel for tidleg

det er vel for seint?

ein spettmeis kryp kvikt opp stamma

forbannar det tomme brettet

opnar nebb mot menneska som strenar forbi

har de gløymt oss?

veit de ikkje at den forvridde trakta søyr

no legg seg over vår jordiske bass bon vai

med si enorme kraft bon eve