En verden vikler seg ut

Göran Tunströms arbeid med romaner skildres fra innsiden i en monumental biografi av Lars Andersson.

Hjemmebane: Göran Tunström på sitt landsted på Syd-Koster i 1984, året han mottok Nordisk Råds litteraturpris for «Juleoratoriet». Foto: Rolf M. Aagaard/Aftenposten/NTB

På midten av 1980-tallet, etter at han fikk Nordisk råds litteraturpris for «Juleoratoriet», var Göran Tunström (1937-2000) en forfatter mange ville lese. Som ung frilanser slukte jeg romanene hans. De kombinerte fortellertradisjonen fra Selma Lagerlöf med brå kast mellom realistiske, selvbiografiske elementer og drømmeaktige sekvenser. Tunström ble det man med et risikabelt ord kaller en «folkekjær» forfatter, langt utenfor Sverige. Folkekjære forfattere ble i modernismens storhetstid gjerne mislikt av kritikere, men Tunströms bøker fikk overveiende god mottagelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nordisk råd

Hvorfor skulle vi lese Laxness?

Leseferdighetene blir dårligere på Island. Spørsmålet er hvordan man møter utviklingen.

Halldór Guðmundsson (Forfatter)

Ambisjoner: Når leseferdighetene synker, er svaret å bare gi ungdommen enkle bøker? Foto: Alexander Grey/Unsplash

Niende oktober 2025 sto det en kjempeoverskrift over hele forsiden av Morgunblaðið, den eneste dagsavisen som fortsatt gis ut på papir i Island: «Laxness forsvinner fra landets skoler». Avisen hadde undersøkt pensum på landets videregående skoler, og det viste seg at ved mindre enn en tredjedel av skolene leses det fortsatt en roman av Halldór Laxnes. Bare fire av 29 videregående skoler har fortsatt hans mest berømte bok, «Sjálfstætt fólk» («Sin egen herre» i norsk oversettelse ved Tone Myklebost), på pensum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Sakprosa

Helvete på jord

Charlotte Delbos vitnesbyrd fra Auschwitz er uutholdelig og umistelig.

Even Teistung

Fra dødsleiren: Den franske motstandskvinnen Charlotte Delbo ble deportert til Auschwitz i 1943. Hennes vitnesbyrd fra leiren foreligger for første gang i norsk oversettelse. Foto: Yann Pensec-Roussel

Charlotte Delbo

Auschwitz og ettertiden 1: Ingen av oss skal vende tilbake

Oversatt av Gøril Eldøen

Dreyer 2025, 167 sider

I en av mange skjellsettende passasjer i «Totalitarismens opprinnelse» (1951) bemerker Hannah Arendt at «konsentrasjonsleirenes virkelighet» mest av alt ligner «middelalderske bilder av helvete»: Endeløs avstraffelse. Men, legger hun til: Det som gjorde bildet av helvete utholdelig i middelalderen, var dommens dag, «ideen om en absolutt rettferdighet kombinert med en uendelig mulighet for nåde», altså en form for moralsk forklaring. Men denne forestillingen om rettferdig straff i helvete er forsvunnet i konsentrasjonsleiren: «mennesket kan virkeliggjøre helvetiske fantasier uten at himmelen faller ned eller jorden åpner seg».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn