Hanna ­Stoltenberg

En positiv forskjell

Gyldendal 2025, 258 sider

Det er en klisjé, men det er gjenkjennelig, uttrykket i tittelen på Hanna Stoltenbergs andre roman, «En positiv forskjell». Vendingen demonstrerer desillusjon, den viser til det lille som er igjen av den eksistensielle moralske ambisjonen til et middelklassemenneske, det som en gang var en tenårings megalomane plan om å «redde verden», er redusert til det spede ønsket om å utgjøre «en positiv forskjell». Men også – det spørs nok hvem du spør – en naivitet, for hvem født i verdens rikeste land i en historisk velstands­topp, vunnet på bekostning av mennesker og miljø, tror i fullt alvor at når regningen gjøres opp, så vil du komme ut av det med et moralsk overskudd? Eller kanskje blir uttrykket uttalt med falsk ydmykhet, for å iscenesette et høyverdig ønske om selvoppofrelse, kombinert med en innbilt beskjeden forståelse av egen innflytelse. Trist er det uansett.