I 45 år – siden tidlig 1980-tall – har Norge ført en rimelig konsekvent progressiv politikk i Latin-Amerika. Norske regjeringer, støttet av et stort antall frivillige organisasjoner, har støttet det som en gang var en viktig frigjøringskamp i Mellom-Amerika, og stått oppreist mot voldsomme angrep fra Reagan-administrasjonen for det. Vi har delt ut fredspriser til genuine menneskerettighetsforkjempere (Adolfo Pérez Esquivel, 1980), urfolks-ledere (Rigoberta Menchú, 1992), og ledere som fremmer fredsprosesser (Óscar Arias Sánchez 1987 og Juan Manuel Santos i 2016). Vi har selv vært aktivt involvert i fredsprosesser (Guatemala, Colombia, Venezuela). Og vi har jobbet tett sammen med progressive presidenter, ikke minst med Lula i Brasil, for klima og mot diktatur. Den Brasil-strategien som UD lanserte tidligere i høst var en klar videreføring av denne tradisjonen.