Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Roman

Talens bruk

Kamel Daouds prisverdige roman om borgarkrigen i Algerie er for ­insisterande litterær.

LUKKA LAND: Kamel Daoud bryt med den tvungne gløymsla om den algeriske borgarkrigen. FOTO: Joel Saget, AFP/NTB

Kamel Daoud

Hurier

Omsett av Christina Revold

Cappelen Damm 2025, 383 sider

Når vi høyrer om Algerie­krigen her til lands, er det som regel frigjeringskrigen frå Frankrike (1954–1962) det er snakk om. Eit stykke ut i Kamel Daouds roman «Hurier» skildrar forteljaren eit minnesmerke etter krigen på eit torg i Oran. Ho omtalar minnekulturen etter denne «eneste anerkjente krigen» med spit i røysta, og forbannar fråværet av minne og monument etter krigen ho sjølv har overlevd, borgarkrigen som herja frå tidleg i 1990-åra og inn i det nye tusenåret – «Algeries sanne krig», som ho kallar den.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen