Sprenger grenser

Ut av det grå har Grey DeLisle har laget et ambisiøst americana-storverk.

Tom Skjeklesæther

DELISLE: Spesialist på dette med stemmer. Foto: Greydelisle.com

Grey Delisle

The Grey Album

Hummin’bird

Det er gått 25 år siden sangeren, låtskriveren og stemmeskuespilleren Grey DeLisle slapp sitt første album. Fire år seinere, i 2004, vant hun en Grammy for sitt bidrag til det flotte samlealbumet «Beautiful Dreamer». Plata var en hyllest til Stephen Foster (1826-1864), låtskriveren kjent som «The Father of American Music». Og det er lett å se linken mellom Fosters sanger og sangene på flere av DeLisles egne album – framført som om de skulle ha svevd på vinden gjennom årtiene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

De gjorde det

Det ulmer hos Hedvig Mollestad og Cortex.

Chris Monsen

FUNNET SAMMEN: Cortex og Hedvig Mollestad har en naturlighet i måten de spiller sammen på, mener vår anmelder. Foto: Julia Marie Naglestad

Cortex & Hedvig Mollestad

Did We Really?

Sauajazz

Av de ulike konsertene Hedvig Mollestad spilte som artist in residence under Moldejazz 2023, var det spesielt én jeg siktet meg inn på: samarbeidet hennes med kvartetten Cortex. Det slo meg som et spennende, overraskende møte: Hvor ville Cortex med sin elastiske og buldrende «avant-garde party music», finne møtepunktet med Mollestad – en gitarist mest kjent for å sine progressive koblinger mellom jazz og rock?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Ellevill elefant

Danny Midnight har laget et sci-fi-univers som minner om hverdagen.

Arvid Skancke-Knutsen

KIKK I SPEILET: Danny Midnight trer inn i ulike roller. Foto: Paulus Alinge

The Incomprehensible Danny Midnight Orchestra

Metamorphoses

Gymnocal Industries

Danny Midnight, alias Dan Robert Brask Sanengen, vil for noen være kjent som DJ-en som spiller musikk via gamle sveivegrammofoner. Da spinner han gamle 78-plater med eldre former for jazz: hot, swing, bop, cool og noir. Den siste av disse eldre grammofonplatene, som gjerne ble kalt for steinkaker, kom ut i Norge i 1958.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn