Vi hadde fylt opp sekkene med brød, vin og snacks og ventet i spenning på at nattoget fra Paris Est til Wien skulle dukke opp på infotavla. 14 timer på tvers av Europas sovende midtre lå foran oss. Å legge seg i en by og våkne i en annen langt unna er kontrakten den nattogreisende inngår med togselskapene. Hvor mange timer du får på øyet, er imidlertid høyst vilkårlig. Noen sjeneres av snorkende medpassasjerer, mens andre ikke klarer å synkronisere nattepusten med togets vuggende bevegelser. Selv tenkte vi at håpet om en rolig natt ble knust da en skrikende konduktør jaget oss inn i vogna med budskapet «fritt setevalg!» og vi dermed kunne se langt etter plassene som var anvist på billetten.