Innlegget «Ikke kutt i barnas trygghet» (19. november) er skrevet innenfor et bestemt narrativ, der selve problemstillingen blir forskjøvet. Skolenedleggelser framstilles som en trussel mot barnets beste og lokalsamfunn, som om politikere først og fremst feiler på grunn av dårlig vurdering. Men dette er et forskjøvet narrativ. Det egentlige temaet – budsjettkutt – skjules bak retorikk om effektivisering. Det enkleste spørsmål stilles ikke, om denne «effektiviseringen» rett og slett er en eufemisme for kutt. For kutt er kutt. De skjer ikke fordi noen plutselig vil bli «effektive». Kutt skjer fordi pengene skal brukes et annet sted. Når store deler av statsbudsjettet går til omfattende forsvarsbevilgninger og militær opprustning, blir det velferden som må betale prisen. Resultatet er nedleggelser og svekkede tilbud – pakket inn som et effektiviseringsprosjekt.