Norske hovedstrømsmedier (inkludert TV) er frustrerende like i sitt redaksjonelle syn på samfunn, politikk og verdier. De er også like i innhold og presentasjon, og ikke minst i de mange individuelle lidelseshistoriene som presenteres daglig. Hvorfor det er blitt slik, krever en dypere analyse. Men resultatet av denne ensrettingen åpner store muligheter for andre medier, eller for at noen av de eksisterende endrer kurs.