Grøss og gru

Det er gode tider for skrekksjangeren, men kan vi lese den som en diagnose eller som en medisin?

Skrekk: Utsnitt av filmplakaten til «A Nightmare on Elm Street».

I lange tider har jobben vært et mareritt. Jeg har vasset i blod. Sett hjernemasse sige sakte nedover veggene, hørt angstskrik punkteres av den dumpe, liksom våte lyden av kniv som synker inn i kjøtt. Jeg har sett mennesker besatt av rasende demoner, hus hjemsøkt av hevngjerrige gjenferd, skrømt som gjemmer seg i mørket, som strekker en grønnblek dødninghånd ut fra skyggene. Bestialske drap utmalt i all sin detaljerte gru. Ondskap, uhygge, blind skrekk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nordisk råd

Følelsen av bok

Har litteratur blitt sexy igjen?

Ylva Perera (Litteraturredaktør Hufvudstadsbladet, i permisjon for doktorgradsarbeid)

Mood: Debatten går i Finland – har lesing blitt noe vi poserer med? Foto: David Lezcano/Unsplash

De siste månedenes litteraturdebatt i finsk offentlighet kan oppsummeres med ett ord: lukufiilistely. Oversatt betyr det omtrent «å skape en deilig følelse rundt lesingen» (finsk er et overlegent språk når det gjelder å uttrykke komplekse ting med få ord). Lukufiilistely kan handle om å avbilde seg selv med en bok foran peisen, posere med bøker i undertøyet, ta med en bok på uteserveringen. Rent konkret har det blant annet handlet om hvorvidt lesing er sexy igjen, og om det i så fall er bra for litteraturen. En katalysator var at litteraturtidsskriftet Nuori Voima i våres ga ut et nummer med temaet sex, der de dessuten solgte stringtruser med tidsskriftets navn på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Sakprosa

Motstand og flukt

Rima Iraki forener Palestinas historie med fortellinger om egen familie.

Tore Linné Eriksen

Journalist: Rima Iraki er kjent for NRKs seere. Foto: Agnete Brun

Rima Iraki

Flukten fra Palestina. Min norsk-palestinske familiehistorie

Kagge Forlag 2025, 340 sider

Rima Iraki vil for mange være kjent som tidligere nyhetsanker i Dagsrevyen og programleder for utenriksprogrammet Urix. Hun har ikke bare formidlet nyheter om flyktninger og konflikter, men var sjøl en gang en statsløs flyktning. «Flukten fra Palestina» er hennes første bok, der hun vever den store historien sammen med fortellingen til egen familie gjennom tre generasjoner. Bak dette arbeidet ligger et bredt utvalg av dokumenter, samtaler med slektninger og – ikke minst – muntlige beretninger og dagbøker fra foreldrene, Fadia og Youssif Iraki. Med et tidsspenn tilbake til besteforeldrenes oppvekst, trekkes det opp lange linjer som minner oss på at krig og konflikt ikke starta 7. oktober 2023.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn