I 1640 skrev danske Bertel Canutius (Knudsen) Aqvilonius en traktat der han sammenliknet det greske og det danske språket. Han satte opp en liste over ord som liknet og hevdet at grunnen til at for eksempel dansk «anker» liknet på det greske «ankyra» (samme betydning), var at dansk var et eldgammelt språk som hadde påvirket antikkens grekere. Interessen for forbindelsen mellom språk og for å finne ut hvilket som var eldst, var ikke Aqvilonius alene om å ha. På 1400-tallet «oppdaget» vesteuropeerne gresk språk og greske tekster. Det endret både lærdommen, kunnskapshistorien og den europeiske selvforståelsen. Inntil da hadde Romerriket vært det selvsagte startpunktet for Europas historie. Mot slutten av renessansen vokste forestillingen om at den vestlige sivilisasjonens vugge hadde stått i Hellas fram, først i Italia, etter hvert også i Nord-Europa.