Sigurd ­Hverven

Så setter vi oss på huk. Filosofi på høyde med barn

Forente ­Forlag 2025, 286 sider

Denne teksten begynner i horisontal stilling. Jeg ligger på magen på stuegulvet og kaster en tennisball inn på kjøkkenet. Ved siden av meg ligger sønnen min, og vi venter på at hunden vår skal hente ballen og bringe den tilbake til oss. Når hunden nærmer seg, med ballen i kjeften og store, hoppende bevegelser, åpner sønnen min munnen og blunker gjentatte ganger, som for å beskytte seg fra sanseinntrykk som brått ble for intense. Hunden slipper ballen, som triller frem til oss, og guttens ansikt lyser opp. Jeg kaster ballen på ny, og de blå, lysende øynene følger hundens kvikke bevegelser inn mot kjøkkenet igjen. Når jeg ser verden fra hans perspektiv, fremstår det utrolig at han ikke viser mer frykt for de voldsomme bevegelsene til pelsdotten med de skarpe tennene. Hva foregår inni ham når vi ligger slik?