En stjålet generasjon
Ukrainas barn er et viktig redskap i Russlands okkupasjons- og erobringsstrategi.

I dag markeres treårsjubileet for Russlands ulovlige anneksjon av de ukrainske regionene Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk. I lang tid har frontlinjene i den pågående krigen vært forholdsvis stabile, men samfunnene som berøres, er i rask endring. Fra russisk perspektiv er ikke en frossen konflikt eller videreføring av status quo tilstrekkelig. På det territoriet Russland har militært kontroll over, anvender de en blanding av brutal undertrykking, insentiver for samarbeid og en massiv påvirkningsoperasjon for å endre verdensbildet til befolkningen som bor der – og ikke minst deres egen oppfatning av nasjonal tilhørighet. Dette er mindre omtalt enn diplomatiske finter og endringer langs fronten, men de samfunnsmessige utfordringene i okkuperte områder stikker desto dypere. Det samme gjelder ulovlige deporteringer og russiske bosettere i okkuperte områder. Problemene vil kreve målrettede tiltak og klokskap for å løses.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn