Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla heimsinsHistorie

Har ytre høyre erobret Bysants?

Amerikanske hvit makt-miljøer har lenge sett til middelalderen for ideologisk legitimering. Nå er det bysantinerne som står for tur.

WORST YEAR EVER: Konstantinopels «fall» i 1453 blir i noen miljøer på amerikansk ytre høyre fløy ansett som den vestlige, kristne kulturens store nederlag. Her er byens fall avbildet i en freske fra 600-tallet, fra Moldovita-klosteret i Romania. Foto: Wikimedia Commons

Vi er blitt vant til å se det. Under høyreekstremistiske mønstringer eller aksjoner (bare tenk på stormingen av Kongressen 6. januar 2021) skorter det ikke på symboler. Både i Europa, i USA og i Australia kan vi se flagg, bannere og tatoveringer med historiske referanser, ikke minst til nord- og vesteuropeisk middelalder. Det framstår ofte som en sann røre av keltiske og norrøne symboler, iblandet korsfarernes slagord «Deus vult!» (Gud vil det) og våpenskjold og faner fra dunkle ordner og landskap. Nå er det selvsagt grenser for hva man skal kritisere folk for: Moderne høyreradikalere bør vel ikke lastes for at de ikke går på geledd og bruker ensartede symboler. Arsenalet av referanser gjenspeiler en bevegelse som er nesten umettelig i jakten på historiske uttrykk. Det forteller om en ny giv for middelalderen, tilgjengeliggjort gjennom moderne medier. Men symbolene sier også noe om hvordan ideer om hvit makt bygges opp med ofte motstridende historiske forbilder, noe som blir ekstra tydelig i USA, der middelalderen fungerer som ideologisk legitimering uten henblikk på nasjonal «arv» eller geografisk forankring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen