Gunnar Knudsen (1848–1928) var statsminister i Norge i to perioder på begynnelsen av forrige århundre, i de første avgjørende årene som selvstendig nasjon etter 1905. Da ble grunnsteinen for det moderne Norge lagt: konsesjonslovene og hjemfallsretten, som sikret nasjonal kontroll og billig fornybar kraft til norsk industri, arbeidervernlovgivning, familie- og barnelovgivning og en progressiv sosialpolitikk. Når vi snakker om denne epoken, er det ofte Johan Castberg fra Arbeiderdemokratene som trekkes fram. Men i en ny bok hevder Per E. Hem at Venstre-leder og statsminister Gunnar Knudsen spilte en vel så framtredende rolle.