Her forleden tok jeg en tur til mitt lokale bibliotek. Siden endt studietid er biblioteket vanligvis et sted med flyktige og korte besøk. Rett inn, rett ut. Jeg hadde en tanke om at det kunne være hyggelig å bare henge der. Det folkelig-litterære-kompleks liksom. Det å bare kunne synke nedi en stol omringet av det beste litteraturen har å by på. Et sted der konsentrasjonen seirer over telefonen, og det taktile fortsatt er i fokus.