I et motinnlegg til vår kronikk i Klassekampen 10. september spør Lars Audun Bråten (12. september): «Hva er desinformasjon?». Hans innlegg er et godt eksempel på hvor langt begrepsforvirringen har kommet. Spørsmålet om hvordan skattesystemet skal innrettes, dreier seg nettopp ikke først og fremst om fakta, men om politiske oppfatninger. På samme måte har norske Nato-motstandere et legitimt politisk standpunkt, og kan ikke automatisk beskyldes for å være ofre for russisk desinformasjon. Argumentet om «sårbare grupper» som lette ofre for russisk desinformasjon, er ikke vårt, men drives fram av «bekjempelsesparadigmet», der slike minoritetsstandpunkter, som for eksempel Nato-motstand, nærmest utelukkende ses på som resultat av russisk desinformasjon og hybridkrig, og dermed ikke bare illegitime, men også farlige. Her synes Bråten å ha overtatt logikken til dem han er uenig med, bare med motsatt fortegn. Faktasjekk kan kun benyttes til enkle problemstillinger. Til komplekse problemer, som spørsmålet om Nato gjør verden tryggere, trenger vi en opplyst debatt, ikke enkle dikotomier. Og til en opplyst debatt trenger vi substansiell kunnskap om historie, politikk og kultur, ikke tekniske vidunderløsninger og meta-ferdigheter.