Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Krigens følger

«Guernica» har stadig noe mer å vise oss, når krig og folkemord igjen er i horisonten.

KRIGENS GRU: En reproduksjon av Picassos Guernica-maleri fra en vegg i byen Guernika. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Mandag 26. april 1937, i løpet av tre ettermiddagstimer, ble hundrevis av mennesker drept da tyske og italienske fly intervenerte i den spanske borgerkrigen ved å bombe den baskiske byen Guernica. Mens det var torgdag, og byen full av folk og dyr, kom flyene. Først skvadroner som systematisk bombet bykvartalene, deretter mindre fly med maskingevær, også rettet mot de som forsøkte å flykte ut fra byen, og til sist, i tredje bølge, fly som slapp 1000 brannbomber. Guernica, regnet som baskernes hellige by, var uten strategisk betydning og uten forsvar. Den ble totalødelagt. Luftwaffe hadde villet teste nye taktikker og fly for å studere den kliniske virkningen av de nye brannbombene, innrømmet Hermann Göring etter krigen. Et internasjonalt pressekorps, som var samlet i nabobyen Bilbao, dro umiddelbart til Guernica. I dag er kanskje ordene til The Times-­reporteren George Steer kanskje best kjent: «Gjennom natten falt husene til gatene ble lange hauger av røde, ugjennomtrengelige rester.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen