En blå kveld før et nytt lavtrykk drev inn over oss, satt jeg på verandaen med en liten angstfordriver. Himmelen var tom, trekkfuglene hadde reist sørover. På gulvet lå liket av en veps, i rosebuskene var blomstene visnet og blitt til nyper. Det brakte tankene til noe en kollega hadde fortalt. Den gamle bilen hans hadde begynt å gi fra seg en fryktelig skurrelyd når han svingte til høyre. Han leverte bilen på et verksted, der en mekaniker lovte å fikse feilen. Da eieren hentet bilen dagen etter, smilte mekanikeren beroligende: Slapp av, det er ikke noe i veien med denne bilen. Eieren takket, kjørte lettet av sted, svingte til høyre og hørte skurrelyden igjen. Mekanikeren hadde vel glemt at han ikke hadde funnet feilen.