På LO-kongressen i mai fikk alle delegater utdelt «Solidaritet i en ny tid. Arbeiderbevegelsens historie 2000–2025» av historiker Nik. Brandal. Boka har mange gode sider, men er skjemt av mangler på to punkter: Den usynliggjør aktivitet og mobilisering fra grunnplanet i LO og forbundene og den undervurderer den negative betydningen av – og den omfattende motstanden mot – EØS-avtalen og EU-direktiver. Jeg vil illustrere problemene med noen eksempler.