I år er det 50 år siden Michel Foucault ga ut sin mest berømte bok, «Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie». Boken er en fortelling om hvordan straffen i begynnelsen av 1800-tallet markant endret karakter; galger og gapestokker forsvant fra offentligheten og ble erstattet av fengsler, forbedringsanstalter og andre lukkede institusjoner. Med et skarpt og kynisk blikk viser Foucault at pinslenes bortgang ikke bare er uttrykk for et mer humant samfunn, men at den moderne rettsstatens humanisme henger sammen med mer gjennomgripende overvåking og kontroll av menneskers sjel. Boken har gjennom årene skaffet seg mange akademiske fans, men også høstet kritikk.